Zapffes hemmelighet
Av Billy Jacobsen
Det var tre av våre fremste kjennere av Peter Wessel Zapffe som først oppdaget hemmeligheten. Men ingen av dem vet hva denne faktisk er. Det gjør heller ingen andre.
I mellomtida er den trygt forvart på Nasjonalbiblioteket i hovedstaden – i form av en liten pakke. Den er innpakket i brunt papir med hvit hyssing rundt. Røflig vurdert, ut fra et fotografi, er den cirka 25 cm x 16 cm stor. Den er påført en klausul av filosofen selv, der det står at den ikke kan åpnes før 20 år etter ekteparet Zapffes død. Dette betyr, siden hans kone Berit Riis Zapffe (f. 1919) døde i 2008 – atten år etter ham, at pakken kan åpnes i 2028, nærmere bestemt 19. mai.
Peter Wessel Zapffe (1899 – 1990) var fra Tromsø. Han var forfatter, jurist og tindebestiger, og svartsynfilosof av internasjonalt format, hvis hovedverk heter Om det tragiske. Det var biologen Dag O. Hessen og filosofene Inga Bostad og Hilde Vinje som under en gjennomgang av tingene etter Zapffe, oppdaget pakken. De oppdaget snart også klausulen.
– Det var jo veldig spennende, så vi sa jo at vi som er professorer fra Blindern; vi må jo få se den, sier Inga Bostad i et videointervju på Nasjonalbiblioteket:
Peter Wessel Zappfe. Foto: Ukjent. Arkiv: Nasjonalbiblioteket.
– Men nei, det var ikke mulig og det forstår jeg jo veldig godt, sier hun.
Bostad undres på hvorfor Zapffe måtte klausulere noe som helst. Det er veldig interessant, mener hun.
– Hadde han en sønn, må vi skrive om hele filosofien, var det noen kvinnehistorier? spør hun. Skjønt det skulle vel godt gjøres at filosofen Zapffe kunne se noen rasjonalitet i å formidle noe av privat eller personlig karakter til menneskene mange år etter sin død.
Ekteparet Zapffe fikk ingen barn, noe de uttrykte som et bevisst valg. Et slikt valg lot seg for så vidt også godt forstå ut fra filosofen Zapffes verdensanskuelse – i retning av at det beste for planeten var at menneskeheten døde ut. På den annen side var han også humorist. Han var medforfatter av boka Vett og Uvett, ofte kalt den nordnorske humorbibelen, ei unnselig samling stubber og skrøner på dialekt.
I et filmportrett, sier Zapffe i sitt 91. og siste leveår: «Syntesen Peter Wessel Zapffe oppsto først i 1899. Den slapp å medoppleve alle historienes redsler i de foregående år. Og den vil ikke savne det som venter menneskeheten når den har løpt sin svimlende galskap til ende.»
Så hva i alle dager fant han på å informere menneskene om lenge etter sin egen og kona Berits død? Har du noen formening? Skriv gjerne til oss i Filosofi Lofoten:
Se også videointervjuet med Inga Bolstad: